«Naturens røst er klar og tydelig: Den ber om fred

Postet på Wix-plattformen 11. januar 2021 av Hege Dalen

Artikkel i Intervju i Klassekampen fredag 13 november om Hellige fjell med Hege Dalen: Hege Dalen i Hattfjelldal leder Arktisk Sjamansirkel og mener hellig natur bør vernes.

Fjellet, bekken og skogen har en sjel, mener Arktisk Sjamansirkel. Derfor krever de at vi spør naturen om lov før vi forsyner oss.

Av Ole Magnus Rapp (tekst og foto), Hattfjelldal

NATUR

Det er sein høst i de store fjellområdene rundt Hattfjelldal sør i Nordland. Fjelltoppene er hvite, og skogen gjør seg klar til mer frost.

Hege Dalen (58) trør forsiktig mellom kvistene, for hun vil ikke sette spor etter seg. Med andakt ser hun opp på det særpregede fjellet Aahkanjurhtjie, Kjerringtind på norsk. Da kan fjellet se henne også, mener hun.

– Dette er et av mange hellige fjell. De må respekteres på lik linje med andre religioners hellige steder for ritualer og seremonier, sier hun.

Dalen er koordinator i Arktisk Sjamansirkel, som samler folk med sjamanistisk livssyn i det sirkumpolare området. Fellesskapet er knyttet til et sterkt forhold til naturen, til forfedrenes arv og respekt for jorda.

I Hattfjelldal har det det siste året vært heftige protester mot planer for å utvide et vannkraftverk, som ville berøre både Kjerringtinden og Kjerringvannet. Nå har utbygger lagt planene på vent, og sjamansirkelen håper planene blir lagt bort eller endret slik at naturen krenkes minimalt.

– Hellige fjell er vår åndelige kulturarv, som vi må forvalte på best mulig måte for framtidige generasjoner, sier hun.

Vil verne hellig natur

Dalen er leder i sirkelen. For henne startet sjamaninteressen med at hun kom hjem til fjellene i Hattfjelldal etter å ha bodd på Østlandet og i utlandet i flere tiår. Historier og forfedrenes levesett og respekt for naturen har opptatt henne mer og mer. Hun har fått anledning til å undersøke og lære gjennom sitt virke som lærer på Sameskolen, prosjektleder i regionale og internasjonale nærings- og kulturutviklingsprosjekter, som arrangør av Villkvinneseminaret og produsent av Isogaisafestivalen.

– FN har et lovverk som skal sikre urfolks rettigheter til religionsutøvelse. I Sverige, like over grensa her, har de Atoklimpen kulturreservat, der hellig natur og spor etter forfedre blir tatt vare på. Slikt må komme i Norge også, sier hun.

Flere fjell i området rundt Hattfjelldal er hellige fra gammelt av. Det samme er mange fjelltopper lenger nord i landet, og ganske langt sør likeså.

OL-komiteen i Tromsø måtte legge bort planene om alpinanlegg nedover Tromsdalstinden, som mange samer regner som et hellig fjell. Planene om å lage tunnel gjennom fjellet, ble også lagt til side.

I Australia her urfolket aboriginene fått tilbakeført og fredet sitt hellige fjell Urulu, tidligere kjent som Ayers Rock, som i årevis har vært en mye besøkt turistattraksjon og troner som en rød kjempe i landskapet. Hele området er nå avstengt og fredet, og turister får ikke lenger klatre i det spesielle fjellet.

Ber oslofolk ha følerne ute

– Fjell og landskap i Norge der navn begynner med Aahkan, bestemor, er ofte hellige. Vi mener slike fjell har sjel, og alt som har sjel, skal man respektere, sier Ánde Somby (62) i Tromsø.

Han har sine røtter i Tana, er doktor juris ved rettsvitenskapelig fakultet på universitetet, er en kjent musiker og joiker og medlem i Arktisk Sjamansirkel. Blant de fagene han forsker på og underviser i, er rettsfilosofi og bruksrett.

Somby understreker at det ikke er noe mystisk med sjamanisme. Alle har det i seg på en eller annen måte og i ulike styrkegrader, mener han. Og de fleste har empati til naturen og sine omgivelser.

– De fleste av oss lytter til naturen, ofte ubevisst.

Hjemme i Sirma i Tana ble unge Ánde kjent for å ha vardøger: Lenge for han kom på besøk til noen, så hørte de ham sparke av seg skoene ute i gangen, forteller han.

– Jeg hadde og har evnen til å oppfatte at her har det nylig vært krangling, når jeg kommer inn i et rom. Slike sanser er det mange som har, og du behøver på ingen måte være same for å ha sjamanistiske evner eller respekterer naturen. Å lytte til trær, en bekk eller jorda må selvsagt også skje i Oslo, sier han.

Naturen kan gi

Somby sier at sjamanisme har vært vanlig i de fleste samfunn.

– Våre forfedre trodde på småfolket, nisser, vetter, ånder eller hva vi har lyst å kalle dem. Åndene var politiet som passet på at alle oppførte seg ordentlig, sier Somby.

Han mener det er opp til hver enkelt å definere hva som har sjel og dermed kan påberope seg moralske argumenter.

– I sjamanistisk tenkning er det flere opplevelsesunivers, og blant annet de underjordiske har noe de skal ha sagt og har interesse i en rekke saker. Vi kan spørre et fjell om det ønsker gruvedrift, og må ikke være overrasket om fjellet sier ja, sier sjamanen.

Før man bygger i samiske områder, er det vanlig å spørre dem under bakken først. Da den nye høgskolen i Kautokeino skulle bygges, var det flere som sov på tomta i nettene før anleggsstart. De sov godt og fikk dermed ja.

Somby understreker at når naturen så sier ja til å gi av sine ressurser, så skal det skje med respekt, ryddighet og takknemlighet.

– I reindrifta er det mange bånd knyttet til naturen. Vi respekterer reinen med å utnytte alt på den, fra skinn, via horn og sener, til kjøtt, blod, margebein og lunger. Som barn lærte vi å spise alt, og beinet skal etter måltidet være helt reint for mat, sier han.

Ánde Somby mener det er på tide å få revitalisert moral i naturspørsmål. Han mener det er en desperat mangel på empati for naturen, men at det er ikke for seint å gjøre noe med det.

– Verken naturen eller vi sjamaner er for full bom stopp for all utvikling og innovasjon. Men bruken av naturen må skje med samklang, og vi må lytte til signalene.

– Lite kunnskap i staten

Hege Dalen i Arktis sjamansirkel er enig i at alt som lever, har noe ukrenkelig over seg. Hun synes det må legges bedre til rette slik at flere kan få utvikle sine evner til å lytte og sier at de eldre kan gi gode råd.

– De fleste i offentlig forvaltning, som Statskog, Statkraft, Miljødirektoratet og kommunene, kan lite eller ingenting om urfolks naturforståelse. Vi kan unngå mye konflikt og oppnå forbedringer gjennom åpenhet og dialog, sier hun.

– Vi synes hellige fjell og områder skal inn i arealplanene, og dermed få være i fred. Respekt for forfedrenes arv må gjerne formaliseres, inkludert respekten for de usynlige, sier hun.

Dalen understreker at hvert insekt, hver plante, hver kvadratmeter myr og fjell, skogen og alle arter, har viktige oppgaver for helheten, og dermed for oss mennesker.»

rapp@klassekampen.no